Jepp, så var Praha gjenbesøkt. Det er sju år siden jeg bodde der, og mye er forandra. Og noe er som før. T-banen er som før, og lukter det samme. Gatene er like forvirrende (jeg kan ta tran på at minst én gate bare har forsvunnet), ølet like godt og hundebæsjen like tilstedeværende. Men det er noe med å bli voksen, syns jeg, som tar vekk litt av magien. Eller legger man magien i nostalgien?
Da jeg bodde der var jeg tjue og optimistisk. Brukte tida på å gå på fylla og finne opp nye historier om meg selv for hver nye person jeg traff. Jeg var hvem jeg ville. Jeg avviste patetiske, amerikanske beilere og trivdes med det. Og jeg følte meg ung og pen og sterk og verdensvant. Og nettopp denne bekymringsløse tenåringsoptimismen skulle jeg gjerne hatt ennå. Men jeg har jo andre ting. (Voldsomt til ungdomsnostalgisk periode jeg går gjennom for tida. En tidlig tredveårskrise?)
Men Praha, altså. Full av vestlige innvandrere og turister, men så veldig sin egen samtidig. Vi dumpa borti opptil flere lokale festivaler og markeder som slo Turistlands ymse tilbud ned i spaserskoene. Det var fint. Det var også en interressant opplevelse å bli dratt med av min reisepartner på strippeklubb for å se fotballkamp. ("Don't worry, now it is sports bar, sir!") Og å se "Sex machine museum", selv om det egentlig ikke var verd prisen. Og å traske, traske, traske, traske blant så mye fantastisk arkitektur at man blir mett av det. Det så deilig å kunne rømme fra hverdagen innimellom. Jeg har trua på flere langhelger i Europeiske storbyer. Kanksje enn grunn til å finne seg en ordentlig jobb snart?
Da jeg bodde der var jeg tjue og optimistisk. Brukte tida på å gå på fylla og finne opp nye historier om meg selv for hver nye person jeg traff. Jeg var hvem jeg ville. Jeg avviste patetiske, amerikanske beilere og trivdes med det. Og jeg følte meg ung og pen og sterk og verdensvant. Og nettopp denne bekymringsløse tenåringsoptimismen skulle jeg gjerne hatt ennå. Men jeg har jo andre ting. (Voldsomt til ungdomsnostalgisk periode jeg går gjennom for tida. En tidlig tredveårskrise?)
Men Praha, altså. Full av vestlige innvandrere og turister, men så veldig sin egen samtidig. Vi dumpa borti opptil flere lokale festivaler og markeder som slo Turistlands ymse tilbud ned i spaserskoene. Det var fint. Det var også en interressant opplevelse å bli dratt med av min reisepartner på strippeklubb for å se fotballkamp. ("Don't worry, now it is sports bar, sir!") Og å se "Sex machine museum", selv om det egentlig ikke var verd prisen. Og å traske, traske, traske, traske blant så mye fantastisk arkitektur at man blir mett av det. Det så deilig å kunne rømme fra hverdagen innimellom. Jeg har trua på flere langhelger i Europeiske storbyer. Kanksje enn grunn til å finne seg en ordentlig jobb snart?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar